Fredrikstad kommune åpnet gavedrysset til bønnhørte bønder og jegere litt tidligere i år. Grågåsa har eksplodert i bestand de siste årene, og har blitt en landeplage for de som har dyrket mark. I år ga kommunen tillatelse til å starte jakta femten dager tidligere, slik at de som er sterkt plaget kan redusere skadeomfanget. Dessuten skal jo jegeren også ha mat på bordet.
Pappa ringte meg i går kveld ; “Bonden har tresket, og det er gjess på jordet… Er du klar?” – “Har sebraen striper?”
Det var lettskyet og ganske varmt. Perfekt jaktvær for gåsejakt. Vi hadde ikke med mange, men hadde valgt de mest realistiske lokkegjessene. Nebbet pekende mot den flaue brisen fra nord, og inn mot jordeskillet der vi lå. Løvkamoen var på, og vi rikket ikke en muskel. Gjess er som regel veldig sky, og har veldig godt syn, men det var ikke tilfellet i dag.
Den første plogen kunne ses og høres i horisonten, og vi gjorde oss klare. Dessverre, som så mange ganger i løpet av hver tur, var det hvitkinngjess som kom. De er en like stor plage, er mange i antall, men er av en eller annen grunn fredet.
Så kom grågjessene. Med jevne mellomrom kom de inn, og alle ville ned. De sirklet rundt oss som de alltid gjør, men til forskjell fra alle andre ganger, akselererte de ikke og fløy unna på grunn av en kornaks som stod skeivt. De er store, og man tror ofte at de er nærmere enn de er. Man kan høre de kraftige vingeslagene som en blanding av plystring og during når de nærmer seg skuddhold. Flere ganger skjøt vi to gjess hver oss, og antallet lokkefugl steg etter hvert som vi la de ut i flokken. Til og med dunkelyden av en firekilos gås som dundrer i bakken er spesiell.
Klokka ble 07.00, og trekket så ut til å være over. Rike på mange spennende situasjonsopplevelser, pakket vi sammen og kunne telle 29 grågjess mer enn ved ankomst.
På veien hjem, sender pappa et bilde fra et annet jorde han har tillatelse til å jakte på :
“Prøve i morgen også?”
Og slik kan det gikk…
Kristians friluftshjørne 