Jeg hadde vært hjemme fra hjortejakta i en uke, før en kamerat ba meg med på gåsejakt. Ole er en av mine senere bekjentskaper, og han har opprettet en gruppe på Facebook som heter gåsejaktlandslaget. Dette er hans spesialitet, og han er nok like interessert i gåsejakt, som jeg er i jakt generelt. Godt over snittet.
Det var mørkt og tidlig, og jeg skulle møte Ole ved et av de stedene han rekognoserer flittig. I tre dager hadde han holdt meg oppdatert på antall gjess på jordet og hvordan de forflyttet seg.
Når Ole kommer kjørende, ser jeg at han (som mange andre ihuga gåsejegere) har en henger på slep med mye av det nødvendige utstyret. Det beste som finnes av lokkegjess på markedet, gåseflagg og blinds (kamo senger). Alt er strøkent og på stell!
Vi rusler ned på jordet med trippel oppakning, og finner plassen der gjessene har sittet de siste dagene. Etter å ha fått av meg den tunge børen, ser jeg flere lokkefugl til syne i tussmørket. Ole har vært der kvelden i forveien, og plassert dem, slik at vi skulle få mindre å bære på morgenen. Puh!
Ole rigger sengene inntil en steinhaug i jordeskillet, og jeg setter ut lokkegjess. Vel ferdige, trasker vi ned til jordekanten og gjemmer all den unødvendige emballasjen til lokkefugl og våpen.
Vi kryper deretter ned i blindsa, og jeg får skaffet meg en viss oversikt før moroa begynner.
Det går ikke lang tid før den første flokken kommer til syne, og spenningen stiger. Rundt 15 grågjess buer inn og kommer rett forfra. Vi gjør en erfaring i det vi spretter opp av blindsa, og ser at vi blir lurt av avstanden i tussmørket. Jeg klarer riktignok å skyte ned ei, men den klarer utrolig nok å lette når Ole skal hente den. Strek i regningen! Vi henter oss inn, og klarer å sikre oss åtte gjess. To av dem falt etter at jeg dro.
Tusen takk for turen, Ole!
Her er et par bilder av at guttungen hjelper til med gjessa hjemme.
Kristians friluftshjørne 