Rekruttering og etterlengtet bukkefall

Dagen etter andejakta, fikk jeg også pleiet hobbyen litt. Denne dagen ble litt todelt.

I år har jeg vært så heldig å få undervise i Natur og friluftsliv på 8., 9. og 10. trinn. Dette er et valgfag med 23 elever fordelt på to grupper. I faget fokuserer vi holdninger til naturen , artsmangfold og muligheten for å pleie sunne interesser. Alt gjennom praktiske erfaringer. Det er et flertall av gutter, men jentene er godt representert.

Akkurat denne dagen hadde jeg planlagt en liten overraskelse, og hadde jobbet litt i kulissene på forhånd. Noen lærere skulle komme innom timen av nysgjerrighet, og en annen skulle komme med en ekstra klasse (valgfag i medier og kommunikasjon), som skulle lage en reportasje.

I en skoletime, snakket vi innledende om jakt, lovverk og holdninger. Vi reflekterte også over forskjellige syn på jakt og jegere rundt i samfunnet. Den neste skoletimen dro jeg frem ei grågås, ei stokkand og ei ringdue. “Her skal det renses. ” Her fikk jeg en god mulighet til å forklare litt om anatomien og demonstrere forskjellige renseteknikker- og metoder. Det rensede kjøttet, pluss litt jeg hadde i bakhånd, skal gå i viltgryta på skolekjøkkenet en regnværsdag. Først når vi har skaffet litt sopp og tyttebær.

Det virket som om elevene syns dette var spennende, og responsen var gjennomgående positiv.

Bilder følger lenger ned på siden, men uten foresattes samtykke, blir det bare bilder av meg.

Men, på kvelden….

Jeg fant et smutthull i timeplanen, og dro ut på bukkepost. Da jeg kom frem, hadde rådyrgeita allerede kommet ut på jordet. Jeg klarte faktisk å snike meg inn på 70 meter, men turde ikke sette meg før ho hadde gått opp i skogen. Dette var kvelden der man kunne spilt inn dokumentaren “Der ingen skulle tru at nokon kunne se 423 rådyrgeiter på et lite jorde samme kveld.” Makan til trafikk! Ei geit hadde med kalven sin, og den kom helt bort til meg.

Det begynner å bli sent, og bare ei geit står igjen. Jeg følger med i kikkerten, og lurer på om bukken noen gang skal komme.

DER! Der var det noe! I enden av jordet var det ei grøft, og jeg syns tydelig at jeg så noe i tussmørket som stakk opp av gresset. Joda! Bukken! Den gikk og beitet bortover, og viste hodet med jevne mellomrom for å holde meg på pinebenken. “Åå, kan du ikke bare komme opp til geita?”

Bukken fortsatte å beite i grøfta, på vei mot skogkanten. Nå kunne jeg tydelig se at grøfta var grunnere, jo nærmere skogen den kom. Holdet var nå rundt 150 meter, og jeg kunne i hvert fall se de øverste 15cm av ryggen. Jeg la an i skytestokken, og PANG! Et kraftig lys, og så ble alt mørkt. Jeg gikk bort og…