Nå er endelig jakta i gang, men jeg har foreløpig ikke mye fangst å vise til.
Jeg har sittet flere timer på bukkepost, uten å få fellingsmulighet. Runar, som jeg deler terrenget med, fikk en bukk den første dagen. Selv var jeg i statene, og fikk en litt senere start. Jeg har sett mye rådyr, men bukken har hittil klart å gjemme seg.
I sympati fikk jeg være med pappa en høljregnværsdag, og det ga uttelling med en gang. Da fikk jeg i det minste felt en spissbukk. På grunn av kornet, sitter skuddet litt høyt.
En dag jeg hadde vært på bukkepost, gikk jeg ned til jordet der det pleier å sitte gjess. Det gjorde det også denne dagen. Himmelen ble farget grå av nærmere 200 gjess som merket min ankomst. De merket nok ikke hva jeg var for noe, så jeg rigget meg for gåsejakt med Runar neste morgen, i tro om at de ville komme tilbake.
Det var meldt litt overskyet og duskregn, noe som vanligvis er optimalt gåsejaktvær. Tvert om! Været ble ti ganger verre, og gjessene 200 færre. I det minste fikk jeg et godt bilde av værfronten som dro på langs over oss. En kald og fuktig opplevelse.
21. August startet duejakta. Pappa har jaktretten på et sted det er sådd erter, og var snill nok til å invitere med svoger og meg. En liten uting var at nabobonden i samme grunneierlag også hadde gitt tillatelse til gud og hvermann. Etter jobb dro vi ut, vel vitende om det hadde vært pank og smell der hele dagen. Vi fikk riktignok noen duer med oss hjem, og var fornøyde med det. Det ble en god duegryte dagen etter.
Senere dro jeg ut for å se etter bukken igjen. Det var mye vilt å se, men ingen bukk. Alt av ender, elg og andre rådyr så ut til å trekke min vei, men hva hjalp vel det?
Det største spenningsmomentet var en grevling som satt full fart mot beina mine. Det er mye grevling der borte, så dette har skjedd meg noen ganger nå. Da ender det slik:
Kristians friluftshjørne 