Det er slutten av februar, og slutten av vinterferien. Jeg har fått tillatelse til å jakte steinkobbe (den vanligste selarten på disse kanter), og tenker det er på tide å friste lykken. Det er to seler igjen på fylkeskvoten, som var på latterlige ti stk. til å begynne med. Man er pliktet til å sjekke hvor mange som er igjen før man drar ut, og man må melde fra ved felling.
Knut og jeg var en tur på vannet for et par dager siden, men vi så ikke annet enn bølger, vindkast, is og enorme mengder sjøfugl.
I dag er været strøkent, og jeg har klart å lure med Knut på en ny tur. Påhengeren starter, vi kommer oss løs fra brygga og pløyer oss gjennom ti minutter med is før vi finner fritt vann. https://youtu.be/3Qnn0AIXHW4
Solnedgangen er nær, og selen er i full gang med å plukke ut kremplassen for natten.
Vi nærmer oss Hvaler når vi får øye på den første selen. Den har krøpet opp på et skjer inntil en stor holme. Det ser vanskelig ut å snike seg i hold på holmen, med tanke på solretning, signalblå flytedress og bakgrunnen er heller ikke gunstig. Siden vannet er såpass stille, prøver vi en stor runde, slik at vi kan komme inn fra solretning. Sel er nemlig tillatt å skyte fra båt, siden det går under fangst (som for eksempel hvalfangst). Vi kommer ganske nære, men presser den nok litt for hardt. På hundre meters avstand, sklir den elegant i sjøen. Vi ser den flere ganger, men setter kursen videre.
Sola forsvinner sakte bak horisonten i det vi sjekker noen holmer nærmere Hvaler. Vi runder odden på en holme, og får øye på en sel som ligger på et skjær et stykke unna. Spontant buer jeg kursen rett inn på nærmeste holme. Knut holder båten inntil holmen, og jeg sniker meg over den første fjellkanten. Oi! Det er visst en større holme mellom oss og selen, så dette er det nærmeste jeg kommer. Jeg finner det høyeste punktet på holmen, og får akkurat øye på selen over neste holme. Holdet er rundt 150 meter, og jeg har lagt meg ned for å lete etter hvilepulsen.
Jeg merker nesten ikke skuddet, men kjenner at det er et godt avtrekk. “Den ligger!” https://youtu.be/7zG9qoVfNGM
Fornøyde får vi selen ombord, og tar den med hjem for å ta nødvendige mål og registreringer. Skinnet, litt kjøtt og hodet tar Knut med seg, og resten blir reveåte.
Kristian
Kristians friluftshjørne 